Ukrainske flyktninger har en historie å fortelle oss. Hvilken opplevelse har de av integreringen i Norge? NIBR ved OsloMet gjennomfører nå en forskning på området finansiert av IMDI. Formålet med prosjektet er å fremskaffe kunnskap om ukrainske flyktningers erfaringer og opplevelser om deres integreringsløp i Norge, gjennom å undersøke ulike faser av bosettings- og integreringsprosessen. Problemstillinger man søker svar på er følgende:

1. Hvordan opplever ukrainske flyktninger mottak, bosetting og integrering i Norge?

2. Hva er førstelinjetjenesten sine vurderinger av utfordringene og mulighetene knyttet til mottak, bosetting og integrering av ukrainske flyktninger?

3. Hvilke likheter og forskjeller finnes mellom vurderingene og perspektivene til de ukrainske flyktningene og de fra førstelinjetjenesten, og hva er de viktigste utfordringer og dilemmaer?

Ungdomskriminalitet vokser og henger ofte sammen med utenforskap og vanskelige oppvekstvilkår, uavhengig av etnisk bakgrunn. Men er dårlig integrering også en del av dette bildet? I så fall, på hvilken måte da? 

Foredragsholderen er ansatt i Tankesmien Agenda. Hans sine primære fagområder er innvandring, integrering, demokrati og ekstremisme. Han har blant annet jobbet som rådgiver i Den norske Helsingforskomiteen, generalsekretær i NOAS, underdirektør i UDI og generalsekretær i LIM (Likestilling, integrering og mangfold).

Vi inviterer vinner av Bosettings- og integreringsprisen 2024 til konferansen. Hvert år deler IMDI ut en oppmerksomhet til en kommune som har vist til et spesialt godt arbeid innen dette feltet. Kriterier for prisen er:

• En kommune som vise til gode resultater for tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet
• Tilpasser og samarbeider om innhold i introduksjonsprogrammet i tråd med den enkeltes behov
• Viser engasjement og fleksibilitet i bosettingsarbeidet, og bosetter i tråd med myndighetenes anmodning
• Jobber aktivt med utvikling av gode tiltak for å fremme bosetting og kvalifisering

‍

Få med deg dagens avslutning med forfatter, politiker og foredragshoder, Abid Raja. Et åpenhjertig innblikk i hans turbulente historie og hans mangeårige kamp for kjærligheten og den smertefulle frigjøringen fra skam, skyld og utenforskap. Raja forteller om hvordan han måtte skjule smertene og handikappet han ble født med, skjule seg for volden og mobbingen – og for kjærligheten til den han elsker.

Abid Raja med sin familie innvandret til Norge tidlig på 70.- tallet fra Pakistan. Hans bakgrunn har siden ungdomsårene vært en viktig drivkraft for hans engasjement på områder som integrering og innvandrernes kår i Norge. I 2008 ga Abid Raja ut en selvbiografi hvor han tok et oppgjør med kulturelle og religiøse temaer som religiøs fundamentalisme, rasisme, arrangerte ekteskap, undertrykking av kvinner, barneoppdragelse og utfordringer som knytter seg til å være muslim i Norge. Abid Raja mottak fritt ord- prisen i 2020

Hvordan går det med flyktninger etter ankomst? Hvordan kan vi på best mulig måte ta imot og behandle flyktninger?Flyktninger har en krevende vei til Norge, ofte preget av store påkjenninger og overgrep. Hjemlandet er forlatt, og de har mistet ikke bare nære personer og hjemlig kultur, men også sine framtidsmuligheter. Tortur og andre systematiske overgrep sikter nettopp mot å ødelegge menneskets tro på seg selv og framtida.

Mer informasjon kommer

Fontenehus er en arbeidsrettet lavterskeltilbud for mennesker som lever med psykiske utfordringer, men har sett behovet for en større kunnskap for at mennesker med flyktning eller innvandrerbakgrunn kan bli mer inkludert i felleskapet. Dette var bakgrunnen for at samarbeidsprosjektet "Psykt bra mangfold" ble realisert. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Fontenehuset og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDI som ble avsluttet høsten 2023.

Målet med prosjektet var å identifisere og møte behovene for psykososialt støtte, utvide sosial nettverk og bidra til overganger til arbeid eller utdanning for mennesker med flyktning- og innvandrerbakgrunn.