Safia Abdi Hasse vil åpne Integreringskonferansen. Foredraget vil legge vekt på hvilke verdier som bør ligge til grunn når vi snakker om god integrering. Først og fremst retter dette seg mot hvordan vi møter andre med "Bottom up rather than UP down"! Videre vi foredragsholder vil gi oss en biografi av hennes møte med Norge.

Safia Abdi Hasse er Hun er en norsk-somalisk sykepleier, kjent for sitt arbeide mot kjønnslemlestelse. Hun kom til Norge i 1992, som alenemor med tre døtre og uten utdannelse. Safia har mottatt flere priser for sitt engasjement innen integrering og vært en viktig rollemodell for innvandrerkvinner i Norge.

Norske kommuner gjør et krevende arbeid med bosetting og integrering av et stort antall flyktninger fra Ukraina. Bosetting innebærer at kommunen må sørge for introduksjonsprogram, bolig og kommunale tjenester som barnehage, skole, eldreomsorg og helsetjenester til flyktningene. Flyktningene som kommer har midlertidig kollektiv beskyttelse. Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent opphold. I mars 2025 vil den midlertidige kollektive beskyttelsen i Europa ha nådd maksimalt tidsrom på tre år.

Usikkerheten rundt tidsperspektivet for flyktningene er en utfordring for kommunene: skal de oppskalere tjenestene og ansette nye personer, eller? Hva skjer da hvis krigen tar slutt og flyktningene reiser hjem?

Flyktninger har en krevende vei til Norge, ofte preget av store påkjenninger og overgrep. Hjemlandet er forlatt, og de er adskilt fra sine nære og hjemlig kultur. Under disse omstendighetene forventes det at de skal tilpasse seg en ny kultur, lære et nytt språk og integreres. Hvordan går det egentlig med flyktningers psykisk helse etter ankomst? Hvordan kan vi på best mulig måte ta imot og eventuelt gi god psykisk helse behandling til flyktninger?

Ukrainske flyktninger har en historie å fortelle oss. Hvilken opplevelse har de av integreringen i Norge? NIBR ved OsloMet gjennomfører nå en forskning på området finansiert av IMDI. Formålet med prosjektet er å fremskaffe kunnskap om ukrainske flyktningers erfaringer og opplevelser om deres integreringsløp i Norge, gjennom å undersøke ulike faser av bosettings- og integreringsprosessen. Problemstillinger man søker svar på er følgende:

1. Hvordan opplever ukrainske flyktninger mottak, bosetting og integrering i Norge?

2. Hva er førstelinjetjenesten sine vurderinger av utfordringene og mulighetene knyttet til mottak, bosetting og integrering av ukrainske flyktninger?

3. Hvilke likheter og forskjeller finnes mellom vurderingene og perspektivene til de ukrainske flyktningene og de fra førstelinjetjenesten, og hva er de viktigste utfordringer og dilemmaer?

Da er det bekrefetet at vinner av bosettings- og integreringsprisen 2024 kommer til konferansen. Hvert år deler IMDI ut en oppmerksomhet til en kommune som har vist til et spesielt godt arbeid innen dette feltet. I år var det Namsos kommune som vant prisen.

Kriterier for prisen er:

• En kommune som vise til gode resultater for tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet
• Tilpasser og samarbeider om innhold i introduksjonsprogrammet i tråd med den enkeltes behov
• Viser engasjement og fleksibilitet i bosettingsarbeidet, og bosetter i tråd med myndighetenes anmodning
• Jobber aktivt med utvikling av gode tiltak for å fremme bosetting og kvalifisering

Virksomhetsleder; Ann Helen Westermann og spesialkonsulent; Marianne Heggdal fra innvandrertjenesten i Namsos kommune vil dele med oss arbeidet som ligger bak denne utmerkelsen fra IMDI.

‍

Få med deg dagens avslutning med forfatter, politiker og foredragsholder, Abid Raja. Et åpenhjertig innblikk i hans turbulente historie og hans mangeårige kamp for kjærligheten og den smertefulle frigjøringen fra skam, skyld og utenforskap. Raja forteller om hvordan han måtte skjule smertene og handikappet han ble født med, skjule seg for volden og mobbingen – og for kjærligheten til den han elsker.

Abid Raja med sin familie innvandret til Norge tidlig på 70.- tallet fra Pakistan. Hans bakgrunn har siden ungdomsårene vært en viktig drivkraft for hans engasjement på områder som integrering og innvandrernes kår i Norge. I 2008 ga Abid Raja ut en selvbiografi hvor han tok et oppgjør med kulturelle og religiøse temaer som religiøs fundamentalisme, rasisme, arrangerte ekteskap, undertrykking av kvinner, barneoppdragelse og utfordringer som knytter seg til å være muslim i Norge. Abid Raja mottak fritt ord- prisen i 2020

For de som bestiller overnatting er 3 retters festmiddag inkludert. Vi møtes for uformell prat, nettverksbygging og avslapping.

‍

Det knytter seg mange fordommer til flykningers muligheter for god integrering i Norge. Hva skal til for å "passe inn og passe til for innvandrere" Er det språket, kompetansen, etnisk bakgrunn, hudfarge, religion eller hodeplagg som er utfordringen her, eller andre momenter som vektlegges? Raskt ut i jobb er en forventning fra regjeringens satsing på integrering. Hvilke områder er viktig å ta hensyn til i forbindelse med jobbsøk og mulighetene for å få seg et framtidig arbeid? 

Ungdomskriminalitet vokser og henger ofte sammen med utenforskap og vanskelige oppvekstvilkår, uavhengig av etnisk bakgrunn. Men er dårlig integrering også en del av dette bildet? I så fall, på hvilken måte da? 

Foredragsholderen er ansatt i Tankesmien Agenda. Hans sine primære fagområder er innvandring, integrering, demokrati og ekstremisme. Han har blant annet jobbet som rådgiver i Den norske Helsingforskomiteen, generalsekretær i NOAS, underdirektør i UDI og generalsekretær i LIM (Likestilling, integrering og mangfold).

Sammenhengen mellom integrering og arbeidsliv fremstilles som selvfølgelig og uproblematisk, men er det slik? Foredragsholder og forsker; Reidun Ims mener noen annet. I sin doktoravhandling har hun forsket på svakheter rundt den politiske satsingen nå rundt den raske sysselsetting av innvandrere. Foredraget vil presentere hva som skal til for å skape stabilitet og stabile arbeidsplasser. Hvilken kompetanse som må på plass for å oppnå bedre inkludering, mestring og tiltak for å bli mer selvhjulpen.

‍

Fontenehus er arbeidsrettede lavterskeltilbud for mennesker som sliter psykisk. De har sett et behov for kunnskap om hvordan tilpasse og tilgjengeliggjøre tilbudet til mennesker med flyktning- eller innvandrerbakgrunn. Dette resulterte i samarbeidsprosjektet "Psykt bra mangfold", der syv Fontenehus så langt, har fått tilskudd fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI). Anne Hellum ved Fontenehus Norge vil presentere resultater fra rapporten "Psykt bra mangfold 2020-2023". I tillegg vil Helge A. Gjevestad og Magnus Sand ved Fontenehuset Hønefoss presentrere deres erfaringer fra prosjektet.

Målet med prosjektet "Psykt bra mangfold" er å identifisere og møte behov for psykososial støtte, sosialt nettverk, og støtte til å komme i jobb eller studier, for mennesker med flyktning- og innvandrerbakgrunn.

‍