Fraværet i skolen øker, og det mangler ikke på tiltak som skal få barn og unge tilbake, men hva mener egentlig ungdom selv. Hva gjorde at de selv har slitt med uønsket skolefravær og hva var det som gjorde at de kom tilbake på skolen?

Barneombudet snakket høsten 2023 med en gruppe ungdommer som selv har hatt ufrivillig skolefravær og de har gitt sine innspill til hva de mente var avgjørende for at de kom tilbake på skolen.

Antall elever med skolevegring øker. Ny forskning viser at skolevegring kan henge sammen med utdanningspolitiske føringer og den offentlige skolens rammevilkår. NTNU  har undersøkt hvordan skolevegring kan være en konsekvens av utdanningspolitiske føringer.

Opplæringsloven presiserer at elevene har rett på et trygt og godt skolemiljø. I tillegg sier loven at skolen er pålagt å sette inn tiltak dersom eleven føler seg utrygg. Studie ved NTNU viser at måten skolen styres og finansieres på utfordrer mulighetene til å leve opp til disse målsetningene. Dette har en sammenheng siden politikkens verdier, holdninger og handlingsmønster påvirker handlingsrommet til lærerne.

Hvilke muligheter lærerne har til å tilrettelegge for enkeltelever, vise elevene pedagogisk nærvær, oppmerksomhet, anerkjennelse og respekt styres av skolens rammevilkår. Konsekvensene har resultert i at skolene har i flg. undersøkelsen blitt presset til å bryte flere paragrafer i opplæringsloven.

Forskerne har snakket med 30 familier som har valgt å ta barnet sitt ut av den offentlige skolen til fordel for privatskole som har andre rammebetingelser. Studien ser på hvordan skolebyttet er knyttet til erfaringer med den offentlige skolen som en utrygg og vanskelig arena. For noen i slik grad at de utviklet skolevegring.

‍

Hvorfor svarer eleven unnvikende når man spør om hvordan det går på skolen? Hvordan kan man vite om det er noe som er galt, når eleven er lukket og ikke vil si noe? Mange av oss ønsker oppriktige svar når vi lurer på hvordan de unge har det, og håper de kan prate med oss om hva som skjer. Men hvordan skal vi få det til dette?

Barne- og ungdomspsykolog Kirsten Resaland har jobbet med barn og unge i ulike fora de siste tjue årene. Hun har også skrevet bok om nettopp hvilke konkrete grep voksne kan bruke for å gjøre det lettere for barn og unge å være ærlige med oss. I dette foredraget vil hun snakke om både samtaler med barn og unge generelt - og om det å snakke med barn og unge der det er bekymring for, mistanke om, eller har utviklet seg, bekymringsfullt skolefravær.

Bekymringsfullt fravær utfordrer skolen og de involverte familiene. Nytt studie viser at samspillet mellom skole og hjem er avgjørende i arbeidet med denne utfordringen. Inkluderende skolemiljø er skolens ansvar, men det handler om at foreldrene kjenner barna best og de kan spille en avgjørende rolle i å hjelpe skolen til å identifisere treffsikre tiltak for den enkelte eleven. Hva kan og bør gjøres med skole-hjem samarbeidet for å hjelpe på en utfordrende situasjon? Og hva kan skolene gjøre for å sikre at de når ut til alle typer familier?

‍

Familier som er rammet av skolevegring har en historie å fortelle. Det har også denne familien. Mor, søster og pårørende til gutt med alvorlig skolevegring. Hvordan preger dette familien? Mor og søster vil i sitt foredrag belyse perspektiv på hva som kunne vært gjort i møte med guttens vegringsadferd, før det fikk utvikle seg til alvorlige angstanfall og spørsmål om livet var verdt å leve. skolenærvær var umulig… men hva var det som fungerte i det å snu adferden til nå, fravær av angstanfall, og en livsgnist som skinner som aldri før.

‍

Psykolog Kirsten Resalands hjerte har banket ekstra hardt for autistiske barn og for barn og unge med tourettes de siste årene. Hun har også bekymret seg for hvordan det er for et barn med ADHD å tilpasse seg norsk enhetsskole. I dette foredraget kommer hun med noen tanker om trekk ved skolehverdagen som kan være krevende for barn og unge med nevrodivergens, og hvordan vi kan jobbe sammen med barnet eller ungdommen for å finne løsninger de har tro på

For de som bestiller overnatting er 3 retters festmiddag inkludert. Vi møtes for uformell prat, nettverksbygging og avslapping.

‍

Konferansier Marit Tørstad ønsker velkommen til en ny konferansedag

Forskning viser at elevmedvirkning er avgjørende i alt arbeid knyttet til bekymringsfullt skolefravær. Samtidig viser det kunnskapsgrunnlaget vi har pr i dag  at elevers reelle medvirkningen ikke er god nok knyttet til denne tematikken.  Foredraget vil rette fokuset mot konkrete og forskningsbaserte tiltak i samarbeid med elever som er i risikogruppen for bekymringsfullt skolefravær.

Ingrid Lund er professor ved universitet i Agder avdeling, institutt ved pedagogikk. I tillegg til å ha arbeidet som spesialpedagog i skolen i 15 år, har hun jobbet som familieterapeut på Sørlandets Sykehus, Avdeling for barn og unges psykiske helse i fem år.

De siste 20 årene har hun arbeidet som forsker og underviser på Universitetet i Agder og ledet en rekke store forskningsprosjekter med fokus på psykisk helse atferdsproblematikk og læringsmiljøutvikling.

‍

Hvordan tilrettelegge for en inkluderende praksis der målet er at alle skal kjenne at de hører til? Forskning viser at psykiske utfordringer, ulike sårbarheter og funksjonsvariasjoner er eksempler på årsaker til bekymringsfullt skolefravær.  Forskningsbasert kunnskap med fokus på inkluderende ledelse er hovedfokuset i dette innlegget.

Ingrid Lund fortsetter med et nytt tema.

‍

Bekymringsfullt fravær er krevende og har konsekvenser for eleven selv, foreldrene og for lærerne. Det kan også være vanskelig for andre etater å komme i posisjon for å hjelpe. Skolene strekker seg ofte langt og foreldre bruker tid og krefter på å finne god hjelp, og deres fortvilelse øker sammen med følelser av skyld og skam. Noen resignerer mens andre holder kampviljen oppe. Det viktige skole-hjem samarbeidet blir gjerne satt på prøve. Bak hver tom pult skjuler det seg ofte sammensatte utfordringer. Hva sier forskning om årsakene til dette fenomenet? Hvilke faktorer opprettholder fraværet, og hvorfor er tradisjonelle tilnærminger ofte utilstrekkelige?

‍