I ny opplæringslov fra 1. august innføres en plikt til kommunene og fylkeskommunene om å følge opp elever med fravær fra opplæringen. Hva betyr dette i praksis? Trude Havik vil i dette innlegget ha redegjøre for hva som må gjøres når skolefravær er identifisert som en begynnende utfordring. Undersøkelsesfasen er sentral for hvilke tiltak som bør iverksettes.

Trude Havik har doktorgrad i skolevegring og undersøkt hvordan forhold ved skolen påvirker skolevegring blant elever fra 6. til 10. klasse

Fafo har gjennomført en kunnskapsoversikt over høyt fravær i skolen. Oversikten vil si noe om årsaker til høyt fravær, fraværets utbredelse og endring over tid, og om tiltak som fungerer når det gjelder å redusere fravær.

Momenter å trekke fram:

1. Årsaker til bekymringsfullt fravær?

2. Hvordan er utbredelsen av høyt fravær i Norge?

3. Hva sier forskningen om tiltak for å reduserer fraværet?

4. Hvilke begreper brukes på feltet og hva oppfattes som årsaker til fraværet?

Familier som er rammet av skolevegring har en historie å fortelle. Hva er årsaken til at dette skjer og hvordan stiller skolen opp når problemet har oppstått. Få med deg historiene fra pårørende om "fallgruver" og feilvalg, men også hva førte til en endring her? Hva bidro til at barnet fant veien tilbake til skolen? Hvilken hjelp fungerte og hva burde vi vært foruten?

"INGENSTEDSØYA" Therese Aasvik er forfatter og hennes femte roman Ingenstedsøya handler om ufrivillig skolefravær og fortvilelsen foreldre kan oppleve når barn isolerer seg. Therese har selv en datter som har slitt med sosial angst og ufrivillig skolefravær i mange år. Hun vil lese fra romanen, fortelle litt om egne erfaringer og om prosessen med boka, som er kritikerrost og har fått mye oppmerksomhet.

‍Fra ufrivillig skolevegring til fullført videregående skole. Få med deg historien om barnets vei tilbake til skolen. En gripende historie om familiens opplevelse av samarbeidet med skolen. Hvordan opplevde familien dialgoen med skolen og hva bidro til en positiv endring?. Mor og barnevernspedagog, Lene Holmsen vil dele sin historie.

Behovet for spesialundervisning øker i skolene i dag og stiller høye krav til personalet. Flere av elevene har nevropsykiatriske diagnoser som autisme. Hvordan kan skolen møte denne elevgruppen på best mulig måte?

Autisme er preget av kognitive kjerneområder som er avgjørende for funksjonen til den det gjelder. En dypere forståelse av disse utfordringene legger til rette for en bedre tilpasset oppfølging av eleven med autisme. Foredraget vil fokusere på tre områder som er viktige for hvordan mennesker med autisme oppfatter og tolker omverdenen sin. Foredragsholder vil presentere konkrete verktøy og tiltak som fungere i skolemiljøet.

‍

Hva gjør man når barnet faller mellom flere instanser og får ikke hjelp? Da må vi bygge et lag rundt barnet og koordinere innsatsen. Nøkkelen til suksess når barn, unge og familier strever, er godt samarbeid mellom alle involverte tjenester. Hvordan kan vi jobbe best mulig sammen, og få til en koordinert og effektiv innsats?  

Årets konferansier, Marit Tørstad er en kjent foredragsholder innen området. Hun er utdannet klinisk pedagog og familieterapeut. Har blant annet arbeidserfaring fra skole, pedagogisk-psykologisk tjeneste, barnevern, psykisk helsevern for barn og unge i spesialisthelsetjenesten (BUP), Helsedirektoratet, samt fra tjenesteutvikling knyttet til tverrfaglig samarbeid rundt barn og unge i kommunen. Marit fokuserer i sin veiledning og sine foredrag på helhetlig forståelse, praktiske aspekter og konkrete råd.

Hvordan arbeider Lillestrøm kommunes ledelse for at alle barn og unge skal være på skolen i Lillestrøm, Norges 9. største kommune? Få med deg et praksisnært foredrag om ledelse i forhold til skolefravær.

Dagfinn Cock er direktør for oppvekst i Lillestrøm Kommune.

Hvordan kan man sikre at alle elever på skolen er inkludert og får undervisning - også de mest utsatte? Källbrinkskolen utenfor Stockholm mener de har løsningen.

Skolen har de siste årene videreutviklet staben med fokus på NPF, ADHD, Eksplosive barn og lavaffektiv tilnærming. Tidligere rektor ved skolen; Elinor Tonner og personalet ved skolen har snudd om på måten man driver tilpasset undervisning på for disse gruppene med elver. Mange skoler i Sverige og Norge har søkt inspirasjon i deres måte å arbeide på. Hun foreleser over hela Sverige om hvordan man kan skape en skole for alle og hvordan man planlegger for de som trenger det lille ekstra.

Når voksne blir bekymret for barn og vil hjelpe. Hva er da viktig sett fra barnets perspektiv? Slik at hjelpen skal bli trygg og nyttig? Hvordan kan voksne snakke med og samarbeide med barn som har mye fravær på skolen uten å finne ut hva fraværet handler om?

"Kan voksne fortelle det vi sier, videre til andre voksne, uten å si fra til oss først? Hvordan kan vi fortelle noe til voksne når vi ikke vet hva de voksne gjør med det vi forteller? Hvordankan vi si det viktige, når vi ikke vet nok om hva de voksne skal bestemme? Hva menes med at noe skal bestemmes til barnets beste, som det skrives over alt?Hva slags betydning skal det vi mener, ha i dette?"

Få med deg barnas egen kunnskap på konferansen på Gardermoen. Forandringsfabrikken Kunnskapssenter har det siste tiåret systematisk hentet inn erfaringer og råd fra barn og unge om hvordan systemene oppleves for dem - og hvordan de burde være. På konferansen deler proffer erfaringer og gir råd.

Forendraget er ikke bekreftet ennå